En litt vel spennende ørkentur!

Sakkara in Sahara.....

Inger Anne og Jan Erik skulle bli med noen kolleger på ørkentur i helgen, og jeg, Fredrik og Guro slengte oss med. Thor var i Houston og kom ikke før etter helgen. Vi var fullstappet bil med 7 stk, og i alt fire biler på tur. Første stopp var et gammelt tempel som det nylig var startet utgraving av. Helt utrolig! Deretter bar det lenger ut i ørkenen og helt fantastiske sanddyner. Det er nesten sånn at du må klype det i armen for å vite at det er virkelig. Jan Erik fikk første turen sin som ørkensjåfør med hylende og leende passasjerer. Det ble et par redningaksjoner underveis da bilene satt seg fast i sanden.

Da vi endelig kom til campingstede så vi at det var opptatt av en haug andre biler. Men kunne det være... jo det var Per og Eirin sammen med 6 andre familier. Men vi kunne jo ikke vær party-crashere, så vi dro litt videre og satte opp leir. En halvtime senere kom Per kjørende med Erle for hun skulle selvfølgelig leke med Guro og Astrid.

Telt ble slått opp, solnedgang nytt fra toppen av en sanddyne, og grillmat og diverse servert. Ungene lekte geologer i sanden og fant utrolige fossiler og formasjoner.

Alle var trette etter dagens tur og vi la oss til å sove i teltene våre. Jeg hadde tatt med to minitelt. Et til Fredrik og et til meg og Guro. Ca kl. 1 om natten våknet jeg av et skrik og knurring. Jeg løp ut av teltet og så Jan Erik stå blodig utfor teltet. Det viste seg å være en hund eller ulv som hadde gått til angrep på teltet hans. Jeg løp tilbake til ungene for å sikre teltene våre, og da hoppet den på meg og bet meg i armene. Jeg fikk ristet den av på en eller annen måte bare for å se at den løp videre til en annen mann i følget og bet ham i foten. Vi fikk kastet unger og voksne i bilene i en fart og kjørte fra hele leiren. Vi måtte komme oss til sykehus så raskt vi kunne. Dermed bar det gjennom ørkenen midt på natten og videre inn til Cairo. Heldigvis var det fullmåne så vi kunne se hvor vi kjørte. Vi kom frem til sykehuset kl. 7 om morgenen og alle fikk raskt startet behandling med vaksiner og antibiotika. Hell i uhell at det beste sykehuset i Cairo også var det nærmeste. Så nå blir det medisinering fremover, men det ser foreløpig ut til at det går bra med oss alle tre. Men, det ble en litt for spennende ørkentur. Skikkelig uflaks.